FNs tusenårsmål er åtte felles mål som skulle nås innen 2015 for å bekjempe fattigdom. De ble vedtatt på FNs toppmøte i år 2000 av alle medlemslandene. FNs organisasjoner og de ulike medlemslandene tok på seg det store ansvaret for å oppnå målene. Hva innebærer tusenårsmål nummer 6, 7 og 8? Ble noen av disse målene oppnådd i 2015, og hvordan er de nye bærekraftmålene knyttet opp mot de gamle?
6. Stoppe spredning av HIV/AIDS, malaria og andre dødelige sykdommer
Dette målet omhandler å stoppe spredning av de største sykdommene verden står foran og reversere antall nye tilfeller. Dette tusenårsmålet innebærer også at alle som trenger behandling for hiv/aids får tilgang til dette. Men hvem rammes av disse sykdommene og hvor bor menneskene som blir rammet?
Malaria er en infeksjon som skjer ved overføring av smitte til mennesker ved myggstikk. Over 3,2 milliarder mennesker er i faresonen for å få malaria og forårsaker flest dødsfall blant barn. Hovedsakelig er det barn under 5 år som dør av malaria. De fleste som blir smittet av malaria bor i Afrika, sør for Sahara, men også Asia, Latin Amerika og i mindre omfang også i Midtøsten. 95 land og territorier i verden har risiko for smitte av malaria.1)
Tuberkulose er en smittsom sykdom som rammer unge voksne i ung alder. Smitten skjer via dråpesmitte fra en som har aktiv tuberkulose. 95% av alle tuberkulosedødsfallene skjer i utviklingsland, hvor de har lav inntekt og utilstrekkelig tilgang til helsehjelp. 2)
De fleste som lever med HIV i dag bor i de sørlige og østlige delene av Afrika. Her er tallet på smittede 19 millioner mennesker. Bare 10 millioner av disse har tilgang til antiretrovirale medisiner (2015) 3)4)
7. Sikre miljømessig bærekraftig utvikling
Dette målet handler om å forbedresituasjonen for slumbeboere, hindre tap av naturressurser, sikre rent drikkevann til alle og bedre tilgangen til sanitære forhold. For å forhindre tap av skog og bevare områder har det blitt fokusert på CO2-utslipp skapt av mennesker. Ved å ha gode sanitære forhold, vil det hjelpe mennesker å opprettholde god helse og stoppe spredning av sykdommer som overføres ved dråpesmitte. Målet skulle halvere andelen av verdens befolkning som ikke har tilgang til rent drikkevann og grunnleggende sanitære forhold innen 2015. 5)
8. Bygge et globalt partnerskap for utvikling
I dette målet stilles det krav til de rike landene ved å gi mer bistand og lette gjeldsbyrden til de fattigste landene. Med tanke på helse så skal medisiner gjøres mer tilgjengelig til en rimelig pris i utviklingsland. Dette i samarbeid med farmasøytiske selskaper. 6)
Nådde vi målene i 2015?
Mange land har klart å reversere spredningen av malaria betraktelig. Siden år 2000 har antall nye malaria tilfeller blitt redusert med 37 prosent. Antall dødsfall har i perioden 2000-2015 gått ned med 60 prosent på globalt nivå, noe som tilsvarer at 6,2 millioner liv har blitt reddet. Denne utviklingen medfører at tusenårsmålet om reversere spredningen av malaria har blitt oppnådd. 7) Mye av grunnen til nedgangen av spredningen av malaria er opptrappingen av bruken av myggnetting med insektmiddel for å beskytte folk fra myggstikk om natten, effektive legemidler, innendørs sprøyting med trygge insektmidler og pålitelige diagnostiske tester. 8)9)
Indikatoren viser andelen barn under fem år som er beskyttet av sengenett (myggnett) innsatt med insektmiddel.
Tuberkulose er på en nedgang i antall tilfeller men nedgangen går fortsatt sakte etter et høydepunkt i 2002. Det er fortsatt Afrika, sør for Sahara, som sliter mest med antall nye tilfeller av Tuberkulose. Tusenårsmålet fra 2015 om å stoppe og reversere tuberkuloseepidemien ble oppfylt globalt. Nye tilfeller av tuberkulose har falt i gjennomsnitt 1,5% per år siden 2000 og er nå 18% lavere enn i år 2000. I følge WHO ble ca. 43 millioner liv reddet ved å diagnostisere og behandle tuberkulose mellom år 2000 og 2014.6) Økt fokus på forebygging og behandling av HIV har gitt resultater på verdensbasis. På 14 år (fra 2000-2014) har antallet som smittes årlig gått ned med 1 million. 10 land har hatt en reduksjon på 75 % av nye hiv-infeksjoner. 7) Dessverre er antall nye smittede økende i sentrale deler av Asia og i Øst-Europa. Fokuset på å behandle flere med HIV/AIDS har gjort at færre dør og kan leve med sykdommen. 3)
I følge FN ble Tusenårsmål 7 delvis oppfylt. CO2-utslippet de siste årene etter finanskrisen har blitt en verkebyll for hele verden. Utslippene akselererer og de mest befolkede landene slipper ut mest CO2 (Kina, India og Russland).
Når det gjelder rent drikkevann og bedring i sanitærforhold har det gått fremover. FN mener at drikkevannsmålet er nådd, som betyr at andelen av verdens befolkning uten tilgang til rent drikkevann er halvert.
Utviklingen med å sikre tilgang til toaletter for alle mennesker har gått fremover, men likevel for sakte. For at denne delen av tusenårsmålet skal nås må rundt 800 millioner mennesker få tilgang til do og dusj. 10)
Det har skjedd en økning i bistand fra de rikeste til de fattigste landene mellom 2000 og 2014, og bistanden er rekordhøy. Det er Norge med de skandinaviske landene, Storbritannia og Luxembourg som klarer kravet om å gi 0,7% av BNP i bistand. 11)
Tilgangen til medisiner er ser ut til å være bedret, selv om datagrunnlaget er begrenset. 12) The Access to Medicine Index rangerer farmasøytiske selskapers arbeid med å bedre tilgangen til medisiner i utviklingsland. Farmasøytiske selskaper spiller en stor rolle i utvikling av medisiner og distribusjonen av dem. Denne indeksen har oppmuntret selskapene til å investere, utvikle og satse på tilgangen til medisiner til utviklingsland. En slik indeks er en annerkjennelse til de selskapene som bidrar mest. 13)
Hvilke mål angår farmasi og legemidler, og hvilke legemidler er det snakk om?FNs tusenårsmål seks som handler om bekjempelse av sykdommer og omhandler stort sett om farmasi og legemidler. Dette er fordi legemidler spiller en vesentlig rolle i å forebygge og kurere de fleste av sykdommene. De vanligste legemidler for behandling av ukomplisert malaria er Coartem og Artemether/ lumefantrin. 14) Malarone, Plaquenil og Lariam kan også brukes til å forebygge og behandle malaria. Klorokin kan behandle akutte anfall av visse stammer av malaria og en viss type parasitt. Doxycycline brukes til å behandle mange ulike bakterielle infeksjoner.15) Artemisinin-basert kombinasjonsterapi (APG) er anbefalt av WHO som førstelinjebehandling for ukomplisert malaria og flere kompliserte tilfeller av malaria fordi den er enkel og trygg. 16)
Det finnes ennå ikke behandling som kan kurere HIV eller AIDS i dag.17) Men riktig bruk av kondom og kondom-kompatible smøremidler kan i stor grad redusere overføring av hiv og andre kjønnssykdommer med opp til 94 prosent. Dagens behandling(Antiretroviral behandling ART, 18)) for HIV er å redusere utvikling av AIDS og å lindre symptomer, og en kombinasjon av tre forskjellige anti-HIV-legemidler. Tre medikamenter blir brukt for å redusere sannsynligheten for at viruset utvikler resistens. ART har potensial både for å redusere dødelighet og sykelighet blant HIV-smittede mennesker, og å forbedre sin livskvalitet.
Antiretrovirale legemidler som brukes i behandling av HIV-infeksjon er multi-klasse kombinasjonsprodukter er for eksempel Atripla, Evotaz, Prezcobix og Stribild. Godkjent terapi for behandling av komplikasjoner av HIV / AIDS er blant annet ABELCET- amfotericin b, dimyristoylfosfatidylcholin, DL- og dimyristoyl fosfatidylglycerol, DL- injeksjon. (19)20)
Andre sykdommer som tar mange liv er for eksempel diaré, 760 000 barn dør av diare hvert år. 21)Viktige tiltak for å hindre diare inkluderer tilgang til rent drikkevann, forbedre sanitærforhold, håndvask med såpe, eksklusiv amming for de første seks månedene av livet, god personlig og næringsmiddelhygiene, helseopplysning om hvordan infeksjoner spres og vaksinasjon. Det er faktisk veldig lett å forebygge og behandle diaré. Man kan re-hydrere pasient med oral re-hydreringssalter, en ORS-løsning. ORS er en blanding av rent vann, salt og sukker. Det koster noen få kroner per behandling. Den onde sirkelen av underernæring og diaré kan utryddes ved tilføre næringsrik mat- inkludert morsmelk til spedbarn.
Hvilke politiske diskusjoner har pågått i Norge om tusenårsmålene?
I 2007 var statsminister Jens Stoltenberg med på lanseringen av den globale kampanjen for tusenårsmålene om helse, nemlig mål 4, 5 og 6. Norge har hatt en aktiv rolle i sluttarbeidet for FNs tusenårsmål. I 2014 utnevnte Ban Ki-moon statsminister Erna Solberg til å lede en pådrivergruppe for å nå tusenårsmålene. Gruppen ble opprettet for å få fortgang i arbeidet frem mot 2015. 22)23)
Norge er et av få land som har fulgt FNs retningslinjer om å bruke minst 0,7 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP) til utviklingsbistand.
Det er veldig mange som er engasjert i tusenårsmålsarbeidet. Norge har valgt å legge ekstra vekt på de tusenårsmålene som er knyttet til helse. Norge er svært engasjert i et fond for vaksiner (GAVI) og gir bistand til. 24)
Norge har verdens nest høyeste elektrisitetsforbruk per innbygger, ifølge SSB. Elektrisiteten kommer hovedsakelig fra vannkraft, og er dermed både klimavennlig og fornybar. Likevel er Norges ressursbruk så stort at hvis alle mennesker skulle hatt samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Norge, ville det krevd ressurser fra 2,7 jordkloder. 25)
I forhold til det syvende tusenårsmålet har det vært en diskusjon om at utviklingspolitikken ikke bør kun fokusere på ett av aspektene av bærekraftig utvikling, men heller fokusere på alle aspektene, inkludert fornybar energi, vann og biologisk mangfold.
Det har også vært bred enighet mellom de politiske partiene om at utviklingspolitikken bør handle om mer enn kun bistand, at rettferdige globale rammebetingelser bør være det verktøyet som anvendes for å muliggjøre utvikling og stoppe fattigdom.
Det er blitt diskutert at det må skapes bedre samsvar i politikken, slik at kampen mot fattigdom ikke blir undergravd av den politikken som føres på andre områder, som gjeld, handel og miljø.
Generelt er det bred enighet mellom de politiske partiene om at håndteringen av den stadige økende klimatrusselen er en forutsetning for å kunne nå alle utviklingsmål. 26)
Hvilke av disse to målene bør prioriteres høyest? Kan noen mål utelukkes? Mål 6 og 7 er direkte knyttet til utvikling av helse, derfor må de prioriteres. Mål 6 er viktig for at man kan leve lengre i et godt samfunn, men det er også en stor utfordring siden det ikke eksisterer vaksiner eller legemidler som man kan bruke for å bli frisk. Utviklingsland, som er definert som «land med svak og ofte ensidig utviklet økonomi, og som har oppnådd en lavere grad av sosial og økonomisk utvikling enn industriland» 27), har størst utfordringer. Det er derfor viktig at den nye generasjonen som er friske får god informasjon til å holde seg friske og i tillegg til å etablere en helseplan for de som er syke.
Mål 7 handler også om utviklingen av helse. Tilgang til rent drikkevann er nødvendig for at man kan leve, både for å drikke og opprettholde god hygiene. Det finnes bakterier og virus i vann som kan være smittsomme og sprer sykdommer, som for eksempel tyfoidfeber, kolera, epidemisk gulsott.28) Forurensning er et stort tema som er aktuelt i vår verden, siden mennesker er bekymret for en dårlig utvikling av forurensning laget av menneskelig aktivitet.
Mål 8 kan utelukkes fordi mål 6 og 7 er mer viktige. I tillegg er det å bygge et globalt partnerskap er ikke et konkret mål i seg selv siden alle land har frihet til å delta i bistand. Det skal være naturlig å hjelpe utviklingsland og bør være en global tanke og ikke et målbart mål. Et globalt partnerskap kan hjelpe utviklingsland til å bygge opp helsesystemet via humanitære aksjoner og bistand. Pengene kan bli brukt til å finansiere tilgang til vann, medisiner og utdanning. Men det er problematisk i mange land som mottar bistand at pengene blir brukt uriktig på grunn av korrupsjon. 29) Derfor er det viktig at det globale partnerskapet klarer å kontrollere hvordan pengene blir brukt. Målet skal være at utviklingslandene skal klare seg selv i fremtiden, med et godt finanssystem og uten bistand. Men, det er viktig å understreke at tusenårsmålene er knyttet til hverandre og kan ikke utelukkes uten å påvirke fremgangen av de andre målene. Derfor kan INGEN mål utelukkes i denne sammenhengen. Spesielt viktig er det at Tusenårsmål 8 har ingen klar eller målbar slutt, derfor vil dette målet kunne leve videre som en påminner til de rikeste landene om å bidra til at de fattigste landene så de kan utvikle seg i positiv retning.
I 2015 kom nye mål. Hvordan er de gamle målene ivaretatt i de nye? De fleste av tusenårsmålene har også blitt videreført i bærekraftsmålene. Blant dem, finner vi flere som handler om sykdom bekjempelse, miljø, og globalt samarbeid. For eksempel, tusenårsmål 6 som handler om å stoppe spredning av hiv/aids, malaria og andre dødelige sykdommer, ble integrert i det nye bærekraftdelmål 3.3 som sier, «I 2030 ender epidemier av aids, tuberkulose, malaria og forsømte tropiske sykdommer » 30) Tusenårsmål 7, som handler om å sikre miljømessig bærekraftig utvikling, er også inkludert i det nye FNs bærekraftsmål. En gjennomgang av de 17 bærekraftsmålene viser at mål 13, 14, og 15 handler direkte om miljø. Disse målene dreier seg om klimaendringer, livet på landet og livet etter vann – som har sterkt tilknytning med miljøspørsmål. De andre 14 målene handler om utvikling og levekårene til mennesker i dag som innebærer utryddelse av fattigdom, reduksjon av ulikheter, bedre vilkår for økonomisk vekst og for globalt samarbeid. Det er et bærekraftig konsept i alle av de 17 bærekraftsmålene, noe som vi ikke hadde sett i noen av tusenårsmålene. 31) Hva kan vi lære av tusenårsmål 7? Fremgangen for å nå tusenårsmål 7 har vært ujevn. Derfor kan det nye målet plukke opp noen av de uferdige sakene fra tusenårsmål 7. De nye målene må dekke et bredere spekter av viktige miljømessige bærekraftige emner, inkludert nye spørsmål. Videre må disse temaene være nært knyttet til utviklingsmål. Det kan være effektivt å utarbeide mål som adresserer drivkreftene av et problem enn fokusere på kun selve problemet. 30) Tusenårsmål 7 er knyttet opp mot de nye bærekraftsmålene for å fortsette å fokusere på miljø og et bærekraftig samfunn. Dessuten er de nye bærekraftsmålene lettere å forstå fordi de er mer konkrete.
Det er klart at verden har endret seg helt siden tusenårsmål 8 ble avtalt, Det har vært nye og flere utfordringer som har dukket opp underveis. For eksempel sårbarheter som følge av handel og økonomisk globalisering; økende ulikheter mellom regioner, land og folk; og utfordringer for naturmiljøet. Adressering av de nye utfordringene vi står overfor i dag, og vil møte mot år 2030, vil neppe føre til utryddelse av fattigdom. Et globalt partnerskap er dermed mer vitalt enn noensinne. Det er også nye spillere som har kommet på banen, slik som lokale myndigheter og regionale institusjoner, privat sektor, og i økende grad allmennheten i en tid med sosiale medier. Dermed vil flere aktører med ulike agendaer dele ansvaret for å levere på en nytt et globalt partnerskap. Derfor ble det tusenårsmål 8 inkludert i det nye Bærekraftmålet 17 med større omfang. 32)
FNs tusenårsmål er åtte felles mål som skulle nås innen 2015 for å bekjempe fattigdom. De ble vedtatt på FNs toppmøte i år 2000 av alle medlemslandene. FNs organisasjoner og de ulike medlemslandene tok på seg det store ansvaret for å oppnå målene. Hva innebærer tusenårsmål nummer 6, 7 og 8? Ble noen av disse målene oppnådd i 2015, og hvordan er de nye bærekraftmålene knyttet opp mot de gamle?
6. Stoppe spredning av HIV/AIDS, malaria og andre dødelige sykdommer
Dette målet omhandler å stoppe spredning av de største sykdommene verden står foran og reversere antall nye tilfeller. Dette tusenårsmålet innebærer også at alle som trenger behandling for hiv/aids får tilgang til dette. Men hvem rammes av disse sykdommene og hvor bor menneskene som blir rammet?Malaria er en infeksjon som skjer ved overføring av smitte til mennesker ved myggstikk. Over 3,2 milliarder mennesker er i faresonen for å få malaria og forårsaker flest dødsfall blant barn. Hovedsakelig er det barn under 5 år som dør av malaria. De fleste som blir smittet av malaria bor i Afrika, sør for Sahara, men også Asia, Latin Amerika og i mindre omfang også i Midtøsten. 95 land og territorier i verden har risiko for smitte av malaria.1)
Tuberkulose er en smittsom sykdom som rammer unge voksne i ung alder. Smitten skjer via dråpesmitte fra en som har aktiv tuberkulose. 95% av alle tuberkulosedødsfallene skjer i utviklingsland, hvor de har lav inntekt og utilstrekkelig tilgang til helsehjelp. 2)
De fleste som lever med HIV i dag bor i de sørlige og østlige delene av Afrika. Her er tallet på smittede 19 millioner mennesker. Bare 10 millioner av disse har tilgang til antiretrovirale medisiner (2015) 3) 4)
7. Sikre miljømessig bærekraftig utvikling
Dette målet handler om å forbedresituasjonen for slumbeboere, hindre tap av naturressurser, sikre rent drikkevann til alle og bedre tilgangen til sanitære forhold. For å forhindre tap av skog og bevare områder har det blitt fokusert på CO2-utslipp skapt av mennesker. Ved å ha gode sanitære forhold, vil det hjelpe mennesker å opprettholde god helse og stoppe spredning av sykdommer som overføres ved dråpesmitte. Målet skulle halvere andelen av verdens befolkning som ikke har tilgang til rent drikkevann og grunnleggende sanitære forhold innen 2015. 5)8. Bygge et globalt partnerskap for utvikling
I dette målet stilles det krav til de rike landene ved å gi mer bistand og lette gjeldsbyrden til de fattigste landene. Med tanke på helse så skal medisiner gjøres mer tilgjengelig til en rimelig pris i utviklingsland. Dette i samarbeid med farmasøytiske selskaper. 6)Nådde vi målene i 2015?
Mange land har klart å reversere spredningen av malaria betraktelig. Siden år 2000 har antall nye malaria tilfeller blitt redusert med 37 prosent. Antall dødsfall har i perioden 2000-2015 gått ned med 60 prosent på globalt nivå, noe som tilsvarer at 6,2 millioner liv har blitt reddet. Denne utviklingen medfører at tusenårsmålet om reversere spredningen av malaria har blitt oppnådd. 7) Mye av grunnen til nedgangen av spredningen av malaria er opptrappingen av bruken av myggnetting med insektmiddel for å beskytte folk fra myggstikk om natten, effektive legemidler, innendørs sprøyting med trygge insektmidler og pålitelige diagnostiske tester. 8) 9)Indikatoren viser andelen barn under fem år som er beskyttet av sengenett (myggnett) innsatt med insektmiddel.
Tuberkulose er på en nedgang i antall tilfeller men nedgangen går fortsatt sakte etter et høydepunkt i 2002. Det er fortsatt Afrika, sør for Sahara, som sliter mest med antall nye tilfeller av Tuberkulose. Tusenårsmålet fra 2015 om å stoppe og reversere tuberkuloseepidemien ble oppfylt globalt. Nye tilfeller av tuberkulose har falt i gjennomsnitt 1,5% per år siden 2000 og er nå 18% lavere enn i år 2000. I følge WHO ble ca. 43 millioner liv reddet ved å diagnostisere og behandle tuberkulose mellom år 2000 og 2014.6)
Økt fokus på forebygging og behandling av HIV har gitt resultater på verdensbasis. På 14 år (fra 2000-2014) har antallet som smittes årlig gått ned med 1 million. 10 land har hatt en reduksjon på 75 % av nye hiv-infeksjoner. 7) Dessverre er antall nye smittede økende i sentrale deler av Asia og i Øst-Europa. Fokuset på å behandle flere med HIV/AIDS har gjort at færre dør og kan leve med sykdommen. 3)
I følge FN ble Tusenårsmål 7 delvis oppfylt. CO2-utslippet de siste årene etter finanskrisen har blitt en verkebyll for hele verden. Utslippene akselererer og de mest befolkede landene slipper ut mest CO2 (Kina, India og Russland).
Når det gjelder rent drikkevann og bedring i sanitærforhold har det gått fremover. FN mener at drikkevannsmålet er nådd, som betyr at andelen av verdens befolkning uten tilgang til rent drikkevann er halvert.
Utviklingen med å sikre tilgang til toaletter for alle mennesker har gått fremover, men likevel for sakte. For at denne delen av tusenårsmålet skal nås må rundt 800 millioner mennesker få tilgang til do og dusj. 10)
Det har skjedd en økning i bistand fra de rikeste til de fattigste landene mellom 2000 og 2014, og bistanden er rekordhøy. Det er Norge med de skandinaviske landene, Storbritannia og Luxembourg som klarer kravet om å gi 0,7% av BNP i bistand. 11)
Tilgangen til medisiner er ser ut til å være bedret, selv om datagrunnlaget er begrenset. 12) The Access to Medicine Index rangerer farmasøytiske selskapers arbeid med å bedre tilgangen til medisiner i utviklingsland. Farmasøytiske selskaper spiller en stor rolle i utvikling av medisiner og distribusjonen av dem. Denne indeksen har oppmuntret selskapene til å investere, utvikle og satse på tilgangen til medisiner til utviklingsland. En slik indeks er en annerkjennelse til de selskapene som bidrar mest. 13)
Hvilke mål angår farmasi og legemidler, og hvilke legemidler er det snakk om?FNs tusenårsmål seks som handler om bekjempelse av sykdommer og omhandler stort sett om farmasi og legemidler. Dette er fordi legemidler spiller en vesentlig rolle i å forebygge og kurere de fleste av sykdommene.
De vanligste legemidler for behandling av ukomplisert malaria er Coartem og Artemether/ lumefantrin. 14) Malarone, Plaquenil og Lariam kan også brukes til å forebygge og behandle malaria. Klorokin kan behandle akutte anfall av visse stammer av malaria og en viss type parasitt. Doxycycline brukes til å behandle mange ulike bakterielle infeksjoner.15) Artemisinin-basert kombinasjonsterapi (APG) er anbefalt av WHO som førstelinjebehandling for ukomplisert malaria og flere kompliserte tilfeller av malaria fordi den er enkel og trygg. 16)
Det finnes ennå ikke behandling som kan kurere HIV eller AIDS i dag.17) Men riktig bruk av kondom og kondom-kompatible smøremidler kan i stor grad redusere overføring av hiv og andre kjønnssykdommer med opp til 94 prosent. Dagens behandling(Antiretroviral behandling ART, 18)) for HIV er å redusere utvikling av AIDS og å lindre symptomer, og en kombinasjon av tre forskjellige anti-HIV-legemidler. Tre medikamenter blir brukt for å redusere sannsynligheten for at viruset utvikler resistens. ART har potensial både for å redusere dødelighet og sykelighet blant HIV-smittede mennesker, og å forbedre sin livskvalitet.
Antiretrovirale legemidler som brukes i behandling av HIV-infeksjon er multi-klasse kombinasjonsprodukter er for eksempel Atripla, Evotaz, Prezcobix og Stribild. Godkjent terapi for behandling av komplikasjoner av HIV / AIDS er blant annet ABELCET- amfotericin b, dimyristoylfosfatidylcholin, DL- og dimyristoyl fosfatidylglycerol, DL- injeksjon. (19) 20)
Andre sykdommer som tar mange liv er for eksempel diaré, 760 000 barn dør av diare hvert år. 21)Viktige tiltak for å hindre diare inkluderer tilgang til rent drikkevann, forbedre sanitærforhold, håndvask med såpe, eksklusiv amming for de første seks månedene av livet, god personlig og næringsmiddelhygiene, helseopplysning om hvordan infeksjoner spres og vaksinasjon. Det er faktisk veldig lett å forebygge og behandle diaré. Man kan re-hydrere pasient med oral re-hydreringssalter, en ORS-løsning. ORS er en blanding av rent vann, salt og sukker. Det koster noen få kroner per behandling. Den onde sirkelen av underernæring og diaré kan utryddes ved tilføre næringsrik mat- inkludert morsmelk til spedbarn.
Hvilke politiske diskusjoner har pågått i Norge om tusenårsmålene?
I 2007 var statsminister Jens Stoltenberg med på lanseringen av den globale kampanjen for tusenårsmålene om helse, nemlig mål 4, 5 og 6. Norge har hatt en aktiv rolle i sluttarbeidet for FNs tusenårsmål. I 2014 utnevnte Ban Ki-moon statsminister Erna Solberg til å lede en pådrivergruppe for å nå tusenårsmålene. Gruppen ble opprettet for å få fortgang i arbeidet frem mot 2015. 22) 23)
Norge er et av få land som har fulgt FNs retningslinjer om å bruke minst 0,7 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP) til utviklingsbistand.
Det er veldig mange som er engasjert i tusenårsmålsarbeidet. Norge har valgt å legge ekstra vekt på de tusenårsmålene som er knyttet til helse. Norge er svært engasjert i et fond for vaksiner (GAVI) og gir bistand til. 24)
Norge har verdens nest høyeste elektrisitetsforbruk per innbygger, ifølge SSB. Elektrisiteten kommer hovedsakelig fra vannkraft, og er dermed både klimavennlig og fornybar. Likevel er Norges ressursbruk så stort at hvis alle mennesker skulle hatt samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Norge, ville det krevd ressurser fra 2,7 jordkloder. 25)
I forhold til det syvende tusenårsmålet har det vært en diskusjon om at utviklingspolitikken ikke bør kun fokusere på ett av aspektene av bærekraftig utvikling, men heller fokusere på alle aspektene, inkludert fornybar energi, vann og biologisk mangfold.
Det har også vært bred enighet mellom de politiske partiene om at utviklingspolitikken bør handle om mer enn kun bistand, at rettferdige globale rammebetingelser bør være det verktøyet som anvendes for å muliggjøre utvikling og stoppe fattigdom.
Det er blitt diskutert at det må skapes bedre samsvar i politikken, slik at kampen mot fattigdom ikke blir undergravd av den politikken som føres på andre områder, som gjeld, handel og miljø.
Generelt er det bred enighet mellom de politiske partiene om at håndteringen av den stadige økende klimatrusselen er en forutsetning for å kunne nå alle utviklingsmål. 26)
Hvilke av disse to målene bør prioriteres høyest? Kan noen mål utelukkes?
Mål 6 og 7 er direkte knyttet til utvikling av helse, derfor må de prioriteres.
Mål 6 er viktig for at man kan leve lengre i et godt samfunn, men det er også en stor utfordring siden det ikke eksisterer vaksiner eller legemidler som man kan bruke for å bli frisk. Utviklingsland, som er definert som «land med svak og ofte ensidig utviklet økonomi, og som har oppnådd en lavere grad av sosial og økonomisk utvikling enn industriland» 27), har størst utfordringer. Det er derfor viktig at den nye generasjonen som er friske får god informasjon til å holde seg friske og i tillegg til å etablere en helseplan for de som er syke.
Mål 7 handler også om utviklingen av helse. Tilgang til rent drikkevann er nødvendig for at man kan leve, både for å drikke og opprettholde god hygiene. Det finnes bakterier og virus i vann som kan være smittsomme og sprer sykdommer, som for eksempel tyfoidfeber, kolera, epidemisk gulsott.28) Forurensning er et stort tema som er aktuelt i vår verden, siden mennesker er bekymret for en dårlig utvikling av forurensning laget av menneskelig aktivitet.
Mål 8 kan utelukkes fordi mål 6 og 7 er mer viktige. I tillegg er det å bygge et globalt partnerskap er ikke et konkret mål i seg selv siden alle land har frihet til å delta i bistand. Det skal være naturlig å hjelpe utviklingsland og bør være en global tanke og ikke et målbart mål. Et globalt partnerskap kan hjelpe utviklingsland til å bygge opp helsesystemet via humanitære aksjoner og bistand. Pengene kan bli brukt til å finansiere tilgang til vann, medisiner og utdanning. Men det er problematisk i mange land som mottar bistand at pengene blir brukt uriktig på grunn av korrupsjon. 29) Derfor er det viktig at det globale partnerskapet klarer å kontrollere hvordan pengene blir brukt. Målet skal være at utviklingslandene skal klare seg selv i fremtiden, med et godt finanssystem og uten bistand.
Men, det er viktig å understreke at tusenårsmålene er knyttet til hverandre og kan ikke utelukkes uten å påvirke fremgangen av de andre målene. Derfor kan INGEN mål utelukkes i denne sammenhengen. Spesielt viktig er det at Tusenårsmål 8 har ingen klar eller målbar slutt, derfor vil dette målet kunne leve videre som en påminner til de rikeste landene om å bidra til at de fattigste landene så de kan utvikle seg i positiv retning.
I 2015 kom nye mål. Hvordan er de gamle målene ivaretatt i de nye?
De fleste av tusenårsmålene har også blitt videreført i bærekraftsmålene. Blant dem, finner vi flere som handler om sykdom bekjempelse, miljø, og globalt samarbeid. For eksempel, tusenårsmål 6 som handler om å stoppe spredning av hiv/aids, malaria og andre dødelige sykdommer, ble integrert i det nye bærekraftdelmål 3.3 som sier, «I 2030 ender epidemier av aids, tuberkulose, malaria og forsømte tropiske sykdommer » 30)
Tusenårsmål 7, som handler om å sikre miljømessig bærekraftig utvikling, er også inkludert i det nye FNs bærekraftsmål. En gjennomgang av de 17 bærekraftsmålene viser at mål 13, 14, og 15 handler direkte om miljø. Disse målene dreier seg om klimaendringer, livet på landet og livet etter vann – som har sterkt tilknytning med miljøspørsmål. De andre 14 målene handler om utvikling og levekårene til mennesker i dag som innebærer utryddelse av fattigdom, reduksjon av ulikheter, bedre vilkår for økonomisk vekst og for globalt samarbeid. Det er et bærekraftig konsept i alle av de 17 bærekraftsmålene, noe som vi ikke hadde sett i noen av tusenårsmålene. 31)
Hva kan vi lære av tusenårsmål 7?
Fremgangen for å nå tusenårsmål 7 har vært ujevn. Derfor kan det nye målet plukke opp noen av de uferdige sakene fra tusenårsmål 7. De nye målene må dekke et bredere spekter av viktige miljømessige bærekraftige emner, inkludert nye spørsmål. Videre må disse temaene være nært knyttet til utviklingsmål. Det kan være effektivt å utarbeide mål som adresserer drivkreftene av et problem enn fokusere på kun selve problemet. 30) Tusenårsmål 7 er knyttet opp mot de nye bærekraftsmålene for å fortsette å fokusere på miljø og et bærekraftig samfunn. Dessuten er de nye bærekraftsmålene lettere å forstå fordi de er mer konkrete.
Det er klart at verden har endret seg helt siden tusenårsmål 8 ble avtalt, Det har vært nye og flere utfordringer som har dukket opp underveis. For eksempel sårbarheter som følge av handel og økonomisk globalisering; økende ulikheter mellom regioner, land og folk; og utfordringer for naturmiljøet. Adressering av de nye utfordringene vi står overfor i dag, og vil møte mot år 2030, vil neppe føre til utryddelse av fattigdom. Et globalt partnerskap er dermed mer vitalt enn noensinne. Det er også nye spillere som har kommet på banen, slik som lokale myndigheter og regionale institusjoner, privat sektor, og i økende grad allmennheten i en tid med sosiale medier. Dermed vil flere aktører med ulike agendaer dele ansvaret for å levere på en nytt et globalt partnerskap. Derfor ble det tusenårsmål 8 inkludert i det nye Bærekraftmålet 17 med større omfang. 32)
Hvilke mål angår farmasi og legem
Politiske diskusjoner i
Litteraturliste
1) WHO om tuberkulose: http://www.who.int/mediacentre/factsheets/fs104/en/ (dato: 9.10.2016)2) Faktaark om tuberkulose, WHO (engelsk): http://www.who.int/tb/publications/2011/factsheet_tb_2011.pdf
(dato: 9.10.2016)
3) Faktaark om AIDS fra UNAIDS (engelsk): http://www.unaids.org/sites/default/files/media_asset/AIDS-by-the-numbers-2016_en.pdf
(dato: 9.10.2016)
4) Antiretroviral behandling for HIV (engelsk): http://www.avert.org/living-with-hiv/starting-treatment
(dato: 9.10.2016)
5) FN om tusenårsmål 7: http://www.fn.no/Tema/FNs-tusenaarsmaal/Sikre-miljoemessig-baerekraftig-utvikling/Status-Tusenaarsmaal-7
(dato: 9.10.2016)
6) FN om tusenårsmål 8: http://www.fn.no/Tema/FNs-tusenaarsmaal/Bygge-et-globalt-partnerskap-for-utvikling/Status-Tusenaarsmaal-8
(dato: 9.10.2016)
7) Norad om tusenårsmål 6: https://www.norad.no/tema/helse/helse-og-tusenarsmalene/tusenarsmal-seks/
(dato: 9.10.2016)
8) Fighting malaria (engelsk), myggnetting: http://www.fightingmalaria.org/issues/insecticide-treated-nets-5.html
(dato: 9.10.2016)
9) The Gates Foundation (engelsk), informasjon om malaria: http://www.gatesfoundation.org/What-We-Do/Global-Health/Malaria
(dato: 9.10.2016)
10) FN om status på tusenårsmål 7: http://www.fn.no/Tema/FNs-tusenaarsmaal/Sikre-miljoemessig-baerekraftig-utvikling/Status-Tusenaarsmaal-7
(dato: 9.10.2016)
11) FN om status på tusenårsmål 8: http://www.fn.no/Tema/FNs-tusenaarsmaal/Bygge-et-globalt-partnerskap-for-utvikling/Status-Tusenaarsmaal-8
(dato: 9.10.2016)
12) Statsbudsjettet om tusenårsmålene: http://www.statsbudsjettet.no/Statsbudsjettet-2016/Dokumenter1/Fagdepartementenes-proposisjoner/Utenriksdepartementet-UD/Prop-1-S-/Del-3-Spesielle-tema-/14-Tusenarsmalene-og-status-for-maloppnaelse-2015-/
(dato: 9.10.2016)
13) Access to medicine Index (engelsk): http://www.accesstomedicineindex.org/what-index
(dato: 9.10.2016)
14) Informasjon om Coartem (engelsk): https://www.drugs.com/coartem.html
(dato: 10.10.2016)
15) Informasjon om Doxycycline (engelsk): https://www.drugs.com/doxycycline.html
(dato: 10.10.2016)
16) Informasjon om Atreminisin (engelsk): http://www.who.int/malaria/media/artemisinin_resistance_qa/en/
(dato: 10.10.2016)
17) Informasjon om HIV/Aids fra WHO (engelsk): http://www.who.int/mediacentre/factsheets/fs360/en/
(dato: 10.10.2016)
18) Informasjon om Antiretrovirale medisiner fra WHO (engelsk): http://www.who.int/topics/antiretroviral_therapy/en/
(dato: 10.10.2016)
19) Godkjente behandlinger for HIV/aids komplikasjoner (engelsk): http://www.fda.gov/ForPatients/Illness/HIVAIDS/Treatment/ucm118949.htm
(dato: 10.10.2016)
20) Informasjon om ABELCET (engelsk):https://dailymed.nlm.nih.gov/dailymed/drugInfo.cfm?setid=5587db37-f21a-4a39-a319-e1077032ced9
(dato: 10.10.2016)
21) WHO om diaré (engelsk): http://www.who.int/mediacentre/factsheets/fs330/en/
(dato: 10.10.2016)
22) Norad om tusenårsmålene: https://www.norad.no/om-bistand/tusenarsmalene/
(dato: 10.10.2016)
23) Regjeringen.no om Erna Solberg: https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/statsminister-solberg-utnevnt-til-a-lede/id745710/
(dato: 10.10.2016)
24) GAVI Vaksinefond: http://www.gavi.org
(dato: 10.10.2016)
25) FN om bærekraftsmål, energi: http://www.fn.no/Tema/FNs-baerekraftsmaal/Ren-energi-for-alle
(dato: 10.10.2016)
26) Stortinget.no om politiske partiers meninger: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2007-2008/inns-200708-020/2/
(dato: 10.10.2016)
27) Store Norske Leksikon om utviklingsland: https://snl.no/utviklingsland
(dato: 10.10.2016)
28) Store Norske Leksikon om drikkevann: https://snl.no/drikkevann
(dato: 10.10.2016)
29) Wikipedia om korrupsjon: https://no.wikipedia.org/wiki/Korrupsjon
(dato: 10.10.2016)
30) Bærekraftige utviklingsmål (engelsk, pdf): http://www.unep.org/pdf/embedding-environments-in-SDGs-v2.pdf
(dato: 10.10.2016)
31) Dette er FNs bærekraftsmål: http://www.fn.no/Tema/FNs-baerekraftsmaal/Dette-er-FNs-baerekraftsmaal
(dato: 10.10.2016)
32) A Global Partnership for Sustainable Development (pdf):
http://www.irf2015.org/sites/default/files/publications/Retreat%20%235_Background%20Paper%202_Final.pdf
(dato: 10.10.2016)
Bilder:
HIV: http://www.nerdynaut.com/medicine/what-you-need-to-know-about-hiv
Forskning.no: http://forskning.no/forurensning/2014/01/kina-forurenser-oss
Graf, malaria og myggnetting: http://www.globalis.no/Statistikk/Malaria-myggnett-barn
Malariamygg: https://www.cdc.gov/malaria/
FNs nye bærekraftsmål: http://www.fn.no/Tema/FNs-baerekraftsmaal/Dette-er-FNs-baerekraftsmaal